Veiledning

Veiledningsutdanning

Praksis

Akademisk praksis
  • Veileder for bachelorstudenter (1 år og 3. år) i samfunnsinformatikk, prosjektrapporter i forb. med Prosjekt Gå inn i din tid, 2003, 2005, 2006, 2007 og 2008, HiNE
  • Veiledning av EVU-studenter, nettbaserte mapper, i følgende IKT og Læringsmoduler: ITL103 (2006-2008), ITL111 og ITL112 (2014 – 2016), IKT1002 (2017), HiNE / Nord universitet
  • Veileder i forb. med rapportskriving for 2. og 3. års bachelorstudenter i IFT203a (2015, 2016) og IFT203C (2016-17), Nord universitet
  • Veileder for tre 3. års bachelorgrupper (bacheloroppgave), (2016-17), Nord universitet. Resultat: 1 gruppe fikk B både på rapport og muntlig, 1 gruppe fikk C på både rapport og muntlig, mens 1 gruppe fikk C på rapporten, men B på muntlig.
  • Veileder for en MBA-oppgave og en MASIK-oppgave, (2017-18), Nord universitet
 Annen praksis
  • Veileder i klatring, Hitra (2002)
  • Veileder for lektor i dennes arbeid mot førstelektor (Desember 2014 – juli 2015), HiNT.
  • Ansvarlig for innføring av Heimevernets prinsipper for Taktisk Evaluering og Veiledning (TAKEVAL) inn i LRS-øvinger i Nord-Trøndelag, samt leder av TAKEVAL-team.
  • Veileder og eksaminator ved kvalitetskontroll (nasjonal prøve), kart og kompass, Nord-Trøndelag Sivilforsvarsdistrikt (2017)

Refleksjoner

“The  waiter  analogy  is  useful  (when  considering  what constitutes good  project and  dissertation  supervision):  a  good  waiter  in  a good  restaurant  is  around enough to help you when you need things but leaves you alone enough to enjoy yourself” (Murray, 1998)
………………………………………………………………….

Å være veileder er en utfordrende, men spennende, oppgave.  Min forståelse av veilederrollen er dels preget av mine erfaringer som IT-sjef ved tidligere Høgskolen i Nesna (1993-1999), dels fra min undervisningspraksis (2000-2008 og 2014 – d.d) og dels fra utdanning ved Heimevernets Skole- og Kompetansesenter (2012) og påfølgende veiledningspraksis ved Nord-Trøndelag Sivilforsvarsdistrikt (2013 – d.d.).

Å foreta veiledning er å ta med den veiledede på en reise, et syn som vi finner forankret helt tilbake til klassisk litteratur. Og ikke bare det å reise, men også det at veileder er en klok person, nesten en foreldrefigur som skal støtte veisøkerens vekst og utvikling (Bierema and Merriam, 2002). Bierema og Merriam (2002) siterer Homers Odysseen når de skal beskrive en mentor:
«Half-human, half-God; half-male, half-female; believable yet unreachable…Wisdom personified; A paradoxical union of both goal and path”.
Å plassere seg inn i en slik forståelse av det å være veileder er nesten umulig, og jeg har alltid vært nøye på å understreke for mine studenter at jeg på ingen måte er ekspert på alt, men at jeg har erfaring og trening i det å skrive en akademisk tekst og fullføre et akademisk studieløp.
I mange tilfeller vil studenten selv ha god kunnskap om faget, f.eks. sikkerhetsprosedyrer i forbindelse med luftfart eller sivilt-militært samvirke, men trenger støtte for å få sin kunnskap formulert i en akademisk tradisjon.
Det at man ikke er «eksperten» blir særlig tydelig når jeg veileder befal i sivilforsvaret. Befalet er selv ekspertene på brann, redning, søk og annen sivilforsvarsaktivitet, men mitt bidrag vil være å oppøve den enkelte veisøkers refleksjonsevne om det å lede andre. Hvorfor foretok man det og det valget? Hvorfor delegerte man ikke flere av oppgavene? osv.  Jeg ser på mitt veiledningsarbeid, enten det utføres ansikt til ansikt eller nettbasert, som en måte å stimulere veisøkerens egen læring (Løw 2009).

Som IT-sjef var det min oppgave å innføre en økt bruk av IKT ved tidligere Høgskolen i Nesna og jeg oppdaget raskt at beste måten å gjøre dette på var ved individuell veiledning av den enkelte ansatte. Som IT-sjef er man eksperten og den ansatte oppfatter seg ofte som amatør og dermed i en underlegen rolle. Det ble dermed viktig å møte den enkelte ansatte med respekt og derigjennom skape trygghet i veiledningssituasjonen. Dette enkle prinsippet er like viktig i møtet med studenten som skal veiledes gjennom en oppgave som i møtet med den enkelte leder eller mannskap i forbindelse med kvalitetskontroll eller beredskapsøvelse. Sett fra mitt ståsted betyr det å være veileder at jeg må forstå læringsprosessens forløp og følge den tett inn på livet. Som veileder skal jeg tilrettelegge erfaringer som fremmer læring, peke på muligheter som foreligger og så komme med råd.

Utfordringene ligger i hvordan jeg som veileder kan utløse refleksjon hos den enkelte student eller studentgruppe (eller befal/mannskap), slik at læring fremmes og oppgaven blir løst på best måte. Kelneranalogien i innledningssitatet er sånn sett et godt eksempel på det å være veileder. Men hvordan oppnå en slik balanse mellom når man som veileder skal være “hands on” og når man skal være “hands off”? Her må jeg innrømme at jeg stadig søker etter svar, og har vel kommet til at dette varierer fra individ til indvid, og fra gruppe til gruppe.

Det er mange måter å tilnærme seg veiledning på og jeg er i stor grad preget av min utdannelse i taktisk evaluering og veiledning ved Heimevernets Skole og Kompetansesenter (HVSKS). Her legges det stor vekt på det å etablere en god kontakt med veisøker, etablere samarbeidsavtale (kontrakt), ha evne til aktiv lytting, og bruk av åpne spørsmål. Slik sett er deler av denne veilederutdanningen tett opp til det som kalles ferdighetstilnærming. Men her vektlegges også evnen til empati og samarbeidsevne, noe som peker mot en mer generisk tilnærming.

Men med i «ryggsekken» min som veileder har jeg også mine personlige erfaringer fra veiledning av ansatte i bruk av IKT-verktøy der fokuset er på ferdigheter knyttet til konkret verktøybruk, veiledning av nettstudenter der fokuset både er på konkret verktøybruk og refleksjoner rundt hvordan IKT kan benyttes i en læringssituasjon og erfaring fra korte veiledningsøyeblikk ved befalsøvelser for sivilforsvaret der varigheten av min involvering med veisøker er avhengig av hvor lenge øvelsen varer. Ofte er slike øvelser konsentrert til et par timer i felt, og resten er forberedelser og deretter debriefing og utstyrskontroll.

Alt dette – veiledningsutdanning og erfaring fra ulike veiledningssituasjoner – gjør at jeg har vanskelig for å definere meg inn i en bestemt veiledertradisjon. Jeg er dels i handlings- og refleksjonstradisjonen, men like ofte i en mer systemisk tradisjon.

Å avklare forventningene i starten av prosessen blir viktig, slik at det blir klart for studentene hva de kan forvente av meg og hva jeg forventer av dem. En slik forventningsavklaring er også viktig ved veiledning av befal, og ved gjennomføring av TAKEVAL i sivilforsvaret vil man gjerne ha en “kontraktsfase” (Godejord, 2015). Kontraktsfaser som ender opp i en formell veiledningskontrakt kan også benyttes i forbindelse med bacheloroppgaver, slik de f.eks. gjør det ved Høgskulen på Vestlandet, og i forbindelse med masteroppgaver, slik det blant annet gjøres ved Nord universitet.
Jeg har så langt i liten grad benyttet formelle kontrakter i min veiledningspraksis for bachelorstudenter, men benytter dem for MBA-studenter. Men uansett bruk av kontrakt eller ikke, har jeg erfart at det å både skriftlig (før første veiledningsmøte) og muntlig (under første veiledningsmøte) å avklare overfor studentene hva min rolle som veileder består i er helt nødvendig.

Videre er det gjerne jeg som i starten setter opp faste møtepunkt basert på studentgruppens prosjektplan, og kommer med krav om at gruppene skal levere noe materiale som viser hvor langt de har kommet mellom hvert møte. Så langt er det jeg som veileder som pleier å ta initiativ og legge opp løpet i starten, før jeg så søker å få studentene til å ta ansvar for planlegging av de neste veiledningsmøtene. Mitt fokus under veiledningen er hele tiden på det metodiske, knyttet til utforming av bachelorrapporten/ MBA-oppgaven, forskningsmessige spørsmål, kildebruk ol. Jeg er hele tiden klar på at hovedansvaret for å utvikle en god oppgave ligger på studentene, men håpet er at jeg gjennom veiledningen kan skape refleksjonsøyeblikk.

Når det kommer til et stykke er veiledning en samhandlingsprosess, der mitt menneskesyn og min evne til profesjonalitet vil være avgjørende for hvordan studentene oppfatter meg som veileder.

Jeg har ikke kjørt undersøkelser på hvordan studentene oppfatter min veiledning men fra refleksjonsnotatene innlevert i IKT og Læring, nevnes veiledning nå og da, og så langt alltid i positive ordelag:

  • Jeg må si meg fornøyd med ….og ikke minst med rådene, tipsene og veiledningene jeg fikk av vår lærer, Per Arne.
    – Student, IKT og Læring 1, 2015
  • Jeg er takknemlig for at veileder har vært tilgjengelig for toveis-kommunikasjon underveis i hele prosessen
    – Student, IKT og Læring 1, 2015
  • Veiledningen gitt av faglærer var tydelig og konkret
    – Student, IKT og Læring 1, 2015
  • Det var en konkret og god veiledning jeg mottok på min første utgave av arbeidskravet
    – Student, IKT og Læring 1, 2015

 

Litteratur

  • “Rødboka”, Taktisk Evaluering og Veiledning, HVSKS, u.å.
  • Bierema, Laura, L and Merriam, Sharan B. (2002). E-mentoring: Using Computer Mediated Communication to Enhance the Mentoring Process, i Innovative Higher Education, Vol. 26, No. 3, Spring 2002.
  • Godejord, Per A. (2015) Veilederrollen – Hvordan fungere som evaluator og veileder ved øvelser, NTSFD
  • H Fry, S Ketteridge, S Marshall (2008): A handbook for teaching and learning in higher education: Enhancing academic practice, Routledge
  • Løw, O. (2009). Pædagogisk veijledning. Facilitering af læring i pædagogiske kontekster. København: Akademisk forlag
  • Nolan, J.F. jr. og L.A. Hoover (2011) Teacher supervision and evaluation. Theory into practice, Wiley
  • Karlsen, T.J (Red.) (2011) Veiledning under nye vilkår: Skapende prosesser i møtet mellom veileder og veisøker. Kap 8., Gyldendal akademisk
  • Tveiten, Sissel (2013) Veiledning mer enn ord. Veiledningens hensikt og mål, Fagbokforlaget
Updated 14.10.2017
Advertisements

One thought on “Veiledning

Leave a Reply

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s